Det nærmer seg valg i Norge og om et par uker går nordmenn til valgurnene for avgi sin stemme. For mange er valget relativt enkelt og mange har stemt på det samme partiet i mange år. Men det er mange som ikke helt vet hvem de skal stemme på, og dersom du er en av de, bør du lese videre. Vi skal ta en kjapp titt på de ulike partiene og kort forklare hva de står for. Det er nærmest umulig å finne et parti man er 100% enig med, så de fleste stemmer på det partiet man er mest enig i, eller det partiet som har samme verdiene som en selv. Nedenfor skal vi gå igjennom de største partiene og håper å kunne gi deg en viss ide om hva de står for. Du kan lese mer om alle partier og deres partiprogram på deres hjemmesider.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet er et av Norges største og eldste parti. Ap er et sosialdemokratisk parti som bygger på et sosialt, demokratisk, humanistisk og samfunnskritisk grunnlag. Dette betyr at de er opptatt av at fellesskapet skal ta vare på de svake og velferdsstaten står høyt for partiet. De ønsker sterke rettigheter til fagforeningene og at vi alle skal bidra til fellesskapet. Ap mener at en sterk offentlig sektor skal finansiere fellesgodene, og et progressivt skattesystem skal sikre en økonomisk omfordeling. Ap er for deg som ønsker en sterk velferdsstat og er opptatt av arbeideres rettigheter.
Høyre
Høyre er som Ap blant de største og eldste partiene vi har. Høyre er et konservativt parti som mener at vi bør fokusere på å ha en sterk rettsstat som ivaretar enkeltmenneskets og mindretallets rettigheter, og som sikrer grunnleggende friheter som religionsfrihet, ytringsfrihet, privat eiendomsrett og likhet for loven. Høyre mener dessuten at markedsøkonomien bidrar til innovasjon, sysselsetting, vekst og velferd, samt at vi bør ha sterkere og mer spredt privat eierskap. Høyre er for deg som ønsker at staten skal bidra minimalt og at enkeltmennesket skal ta mer ansvar. Høyre ønsker lavere skatter, noe som betyr mindre velferd.
Fremskrittspartiet
Frp ble stiftet i 1973 under navnet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep», men byttet navn til Frp 1979. Frp setter enkeltindividet og dets retter i sentrum, og mener derfor at statens makt må begrenses. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre, det er kun det å sikre en minimumslevestandard som er en offentlig oppgave. Partiets hovedmål er at skatter, avgifter og offentlige inngrep skal gå kraftig ned. De er i tillegg svært opptatt av at Norge bør føre en langt strengere asyl- og innvandringspolitikk.
Sosialistisk Venstreparti
Sv er et sosialistisk parti, noe som betyr at de ønsker at kapitalismen og markedskreftene skal erstattes av solidaritet, rettferdig fordeling, miljøhensyn og utvidet økonomisk og politisk demokrati. SV er for en sterk offentlig sektor hvor staten skal styre kapitalen og vareproduksjonen, samt fordele makt og materielle goder.
Kristelig Folkeparti
KrF bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Partiets verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, det er motstander av loven om selvbestemt abort og er imot en felles ekteskapslov. Krf er svært opptatt av å styrke «familen», noe som betyr at de er for kontantstøtten.
Venstre
Venstre er Norges eldste parti og er et liberalistisk parti. Partiet ønsker en aktiv stat til å bekjempe sosial urettferdighet i samfunnet, men samtidig vil partiet ikke at staten og utvalgte organisasjoner får for mye makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i samfunnet. Hovedmålet for politikken er enkeltmenneskets frihet, men samtidig har alle et ansvar for egne valg. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.