Det er nok mange som tror at lobbyvirksomhet, eller korridorpolitikk som det også kalles, er relativt lite utbredt i Norge, spesielt om vi sammenligner med andre land som USA og Storbritannia. Vi liker gjerne å tro at våre demokratisk valgte politikere jobber for oss velgere og våre interesser, men sannheten er at lobbyvirksomheter har enormt mye makt i Norge. Og noe av problemet med å avdekke denne utbredte virksomheten er at Stortinget flere ganger har stemt «nei» når det har kommet forslag om å lage et lobbyregister eller å gjøre lobbyvirksomhet mer åpent. Vi som privatpersoner har svært lite vi skulle ha sagt i forhold til store virksomheter som hvert år spytter millioner av kroner inn i politikken. Noe av pengene går til partiene, noe går til departementene, og noe havner rett i lomma til enkelte politikere. Sistnevnte minner mistenkelig om korrupsjon, eller såkalt «quid pro quo», noe som betyr «gjør jeg dette for deg, må du gjøre dette for meg». Det som gjøre saken ytterligere vanskelig, er at det de senere årene har vært en såkalt «svingdør» mellom departementene og lobbyvirksomhetene. Høytstående politikere har gått fra posisjoner på Stortinget til svært godt betalte jobber i bedrifter som driver lobbyvirksomhet, og vice versa. Så da må man nesten spørre seg; jobber politikerne for oss borgere, eller for interesseorganisasjoner eller lobbyvirksomheter? Hvem er det egentlig som styrer Norge?
Når lobbyvirksomhet blir korrupsjon
En av de mest kjente korrupsjonssakene den senere tiden, er saken om Trude Drevland, den gang ordfører i Bergen, som ble siktet for grov korrupsjon. Hun fikk bestikkelser fra en reder som ønsket å gjøre om regelverket for registrering av skip, og ved å «gi gaver» til Drevland, fikk Drevland til å bruke sin innflytelse og kjenninger på Stortinget til å gjøre nettopp det. Tenk om vi vanlige borgere kunne ha hatt en slik makt? Om du for eksempel ønsket å bygge på hytta mer enn den gjeldende lovverket tillot, så kunne du bare ta en telefon til en kjenning og tilby en sum penger og så ble lovverket endret slik at du kunne bygge ut. Det går jo ikke. Det hadde betydd at Norges lover ikke lengre hadde hatt noen betydning, bare en «prislapp».
Ulike lobbyvirksomheter
Det fins ulike typer lobbyvirksomheter. Man har de som driver lobbyvirksomhet på vegne av en interesseorganisasjon, for eksempel LO eller NHO. Hvert eneste år gir disse to organisasjonene millioner av kroner til de partiene de har mest innflytelse over, som er Arbeiderpartiet og Høyre. LO jobber for arbeideres rettigheter, noe som også står høyt på agendaen til Ap. NHO på sin side, representerer arbeidsgivere, og ønsker lavere skatter og andre ting som også er viktige saker for Høyre. Men så har man organisasjoner som Oljeindustriens Landsforening (OLF), som støtter både Ap og Høyre. De ønsker blant annet at politkerne åpner for nye oljefelt, som det kontroversielle oljefeltene utenfor Lofoten og Vesterålen. Hvem tror du kan påvirke politikerne mest; organisasjoner som bruker millioner av kroner og som har profesjonelle lobbyister, eller en liten lokalbefolkning uten noe som helst bortsett fra noen skilt?
Lobbyvirksomhet i EU
I EU har de et frivillig register for lobbyvirksomheter, men mange jobber for at dette skal bli obligatorisk. Dersom det blir obligatorisk, blir det spennende å se hva Norge gjør. Et svært mistenkelig tegn er dersom politikerne setter seg fullstendig på bakbeina. Hva har de å skjule? I Norge er det kun representanter fra de små partiene Venstre, MDG og SV som ønsker å innføre et register over lobbyvirksomheter, og det er jo noe å ha i bakhodet nå som det nærmer seg Stortingsvalg. Skal vi fortsette med korrupt korridorpolitikk, eller ønsker vi et mer åpent og transparent samfunn?
Godt valg!