I helgen var det massedemonstrasjoner mot det norske barnevernet i hele 19 land fordelt på 3 kontinenter. Endelig har verden fått opp øynene for hva som skjer i Norge og med et massivt internasjonalt press, kan man bare håpe at noen tar tak i dette og gjør noen formidable endringer. For det trengs!
Foreldre vet best
Vi som på et eller annet tidspunkt har hatt med det norske barnevernet å gjøre, vet hvor urettferdig og vanskelig de kan være. Ikke bare er de urettferdige, i mange tilfeller bryter de norsk og internasjonal lov. Dette må gjøres noe med og med helgens demonstrasjoner, samt et økt press på norske ambassader verden rundt, har man nå ihvertfall et lite håp om at noen med makt tar til ordet og stopper barnevernet nå.
Saken som har satt det norske barnevernet på kartet, omhandler en familie hvor en av foreldrene er av utenlandsk opprinnelse og akkurat det er en gjenganger i saker hvor barn blir tatt fra sine foreldre med makt. Den norske stat, med barnevernet i spissen, vet liksom hvordan man skal oppdra barn bedre enn hva foreldrene gjør. Vel, de tror det ihvertfall selv. Det er helt bak mål. Og ikke bare det, i mange tilfeller er det lovstridig. Barnevernet er visst av den oppfatning at dersom foreldre oppdrar sine barn litt annerledes enn hva andre foreldre gjør, skader det barnet og dermed må det flyttes fra hjemmet sitt. Hvor har de det fra egentlig? Alle rapporter viser at et barn har det absolutt best hjemme hos sine egne foreldre for der føler de seg trygge.
Barn har det best hjemme
Det har vært saker i media hvor barn har blitt utsatt for misbruk og vold, hvor barnevernet overså alle faresignaler, og der i de verste tilfellene det endte med at barnet døde som følge av misbruket. Mest kjent er «Christoffer-saken» der barnevernet overså misbruk mot et stakkars lite barn i årevis og som dessverre hadde katastrofale følger. Det var selvsagt svært beklagelig. Et barn som blir utsatt for vold eller annet misbruk bør selvsagt flyttes fra sine foreldre eller verger. Men det virker som om at siden barnevernet gjorde noen feil og ikke grep inn i tide, skal det nå gripes inn i enhver situasjon. Den minste lille ting er ensbetydende med misbruk. Ethvert lite blåmerke betyr at barnet blir utsatt for seriøs vold. Men det er jo ikke slik. Barn er barn, og ramler og slår seg hele tiden, men det bryr ikke barnevernet seg om. Å forklare sin side av saken til barnevernet er som å snakke til en vegg. Har de først bestemt seg for at du ikke er egnet til å være mor eller far, så tar de barnet umiddelbart. De venter ikke på en eventuell legerapport, de gjør ikke ferdig etterforskning, de snakker ikke med folk rundt barnet. Nei, har de bestemt seg, så tar de barnet og flytter det til et fosterhjem eller gruppehjem. Er det det beste for barnet? Å bo sammen med en haug med unger det ikke kjenner og voksne det heller ikke kjenner? Nei, det er det så absolutt ikke. Barn har det best hjemme sammen med sine foreldre og det er derfor vi må stoppe barnevernet NÅ. Altfor mange barn har allerede blitt revet bort fra hjemmene sine. Og det som virkelig er urettferdig, og som mange foreldre finner svært vanskelig, er at når barnet først har blitt flyttet, så er det nær sagt umulig å få barnet hjem igjen.
Ved Stortingsvalget til høsten har vi alle en stemme. Vi skal gjøre vår sak til en valgsak og tvinge partiene til å ta et standpunkt: Hvem kan stoppe barnevernet?