Vi liker å se på oss selv som en fredsnasjon. Vi har ikke hatt krig i Norge siden 1945, vi går i rosetog og vi deler hvert år ut Nobel’s Fredspris. Verden rundt oss ser nok også på oss som en relativt fredelig nasjon. Vi er et lite land langt opp mot nord som holder oss for oss selv, ikke skaper de store overskriftene og ikke plager noen. Da terroren rammet oss i 2011 vakte vi internasjonal oppmerksomhet for hvordan vi taklet denne grusomme hendelsen. Vi tok ikke til sverdet. Vi snakket ikke om hevn. Nei, over hele Norge gikk vi i rosetog og tente lys og fakler. Men er vi virkelig så fredelige som vi vil ha det til?
Norges involvering i kriger
Sannheten vil nok både overraske og sjokkere. Siden 1990 har Norge deltatt i hele åtte kriger utenfor egne landegrenser. Og ikke nok med det, vi er blant de største eksportørene av militært materiell i verden. Hvordan passer det inn med bildet av en fredelig nasjon? Siden tidlig på 90-tallet har norske soldater blitt sendt til kriger langt utenfor våre egne grenser. Vi deltok i Gulfkrigen mot Irak i 1991, invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia fra 1993-95, Kosovokrisen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irakkrigen fra 2003-2011, krigen mot Libya i 2011. Pluss Mali. «Fredsnasjonen» Norge er ikke lenger i tet når det gjelder fred, men går inn til en solid andreplass i krig. Kun Storbritannia og Frankrike har vært involvert i flere kriger enn oss. Andreplassen deler vi med Danmark, USA og Nederland. Vi er altså like “gode” som USA, som av mange blir karakterisert som “verdenspolitiet”. For når man tenker på krig, så tenker man ofte på USA. De har svært lav toleranse for diktatorer eller andre ledere som ikke gjør akkurat som USA vil. Og hvem kan vel glemme «krigen mot terror», en krig som skulle være et tilsvar etter terroren 11.september 2001 men som har vart helt fram til i dag? Krigen i Afganistan er en av verdenshistoriens lengste kriger, og den aller lengste i NATO-historien. Og Norge er involvert. For der USA er involvert, der er Norge så altfor ofte med.
Norge som terrormål
Det største problemet med å være slike «nikkedukker» for USA er at vi utsetter oss selv for en enorm risiko i forhold til terrorangrep. Så langt har over 7000 norske soldater deltatt i krigen i Afganistan, og 10 har mistet livet. Det er ikke til å stikke under en stol at store deler av befolkningen i Afganistan, og i midt-østen forøvrig, sterkt misliker USAs og NATOs krigføring i regionen. Dette fører til at land som Norge ofte blir satt i samme bås som USA, så hater man USA, så hater man også Norge. Dette fører til at Norge blir et terrormål. Så langt har vi vært spart, eller klart å unngå, terrorhandlinger av islamske ekstremister, men hvor lenge kan vi klare å holde unna? Når vi ser hva som skjer ute i Europa i land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania, som samtlige er NATO-land, er det virkelig på tide å stoppe opp og tenke seg om. Er det virkelig verdt det? Når USA og NATO driver en krig de sannsynligvis ikke kan vinne, som samtidig gjør dem til terrormål hvor et titalls, om ikke hundretalls, sivilie mennesker mister livet, er det virkelig lurt av Norge å delta? Våre soldater gjør en formidabel jobb, det er ikke det det står på. Det vi bør begynne å diskutere er om vi er tjent med å delta i USAs til tider ukriske krigføring. Er vi ikke bare nyttige idioter dersom vi ikke gjør det?